Velkommen Marte og Christer

Da har det allerede gått 3 dager siden vi var på flyplassen for å hente nye kollegaer. Marte og Christer Rahm kom med flyet fra Frankfurt kl.19.00 tirsdag kveld. I tillegg til Eduardo og meg, hadde også noen venner fra en by som heter Ipiales tatt turen for å ønske dem velkommen.
Marte og Christer skal også jobbe for misjonsforbundet her i Bogota i tre år.
Hjertelig velkommen - det er veldig koselig å ha dere her!

Både Marte og Christer er like gamle som meg og kommer fra Skien begge to. De giftet seg i januar i fjor (2011).
Marte ble jeg kjent med da vi var på team i Colombia for allerede fem år siden, og Christer ble jeg kjent med sommeren da vi kom hjem. Marte har bodd i flere byer i landet allerede (Bogota, Medellin, Barranquilla), mens for Christer er Bogota en helt ny by å bli kjent i - han har bodd i Barranquilla tidligere.

De har også opprettet en blogg som dere kan følge med på: www.rahmicolombia.com (finnes en link til høyre på siden her)

Tilbake i Colombia

Da er vi kommet trygt tilbake til Colombia, etter 3 fine ferieuker i Norge, og jeg ser at det er altfor lenge siden sist innlegg. Dermed er det ikke mer å gjøre med det enn å legge ut en ny oppdatering.

Det gikk i ett den siste tiden før ferien, og noe av det vi var med på vil jeg skrive om her.

Mandag 18.juni var det tid for avskjedsfest for vegårsheiingen, Svein Flaten, som har vært i Colombia flere år; 4 år denne perioden og 3 år fra tidligere. Noen ungdommer fra menighetene hadde satt sammen et band for anledningen – og spilte sanger for enhver smak.  Det ble holdt ulike leiker, noe å bite i – både salt og søtt og ikke minst en del med avskjeder. Det var mange som ville si noe til Svein, og det er tydelig at Svein betyr mye for mange her. Svein sa også noe selv, og blant annet at; “Det er ikke et “adjø” – men et “vi sees igjen”. Svein skal nemlig fortsette å komme litt til Colombia for oppfølging i den kommende tiden, da vi blir en veldig ung misjonærflokk igjen.

Og på en colombiansk tilstelning mangler skjelden dansing, og da kommer man ikke unna at det er spesiellt “jilt” å ta opp de norske for å danse.

Her er en liten smakebit fra kvelden:

Og torsdagen samme uka var vi en tur på flyplassen for å si hade til Svein, og der var det mange som møtte opp – både store og små!

Søndag 27.mai, etter gudstjeneste i Fontibon, reiste vi to fulle biler avgårde til gården i La Vega. Det er gården til Jakobs Hus, der alle barna er for tiden. Med i bilen hadde vi pakket masse leker som skulle gis bort og en  kjærlighet på pinne til hvert av barna.

Før vi kjørte ut av byen skulle vi bare fylle bensin og sjekke at det var nok luft i dekka osv.. Og der finner vi ut at det ene hjulet er punktert, og det måtte lappes på 5 steder. Så vi var enige om at det var godt vi sjekka det før vi reiste ut på landeveien. Da dette var lappet, satte vi kursen mot La Vega. Det er en reise på mellom 1 og 1 1/2 time. Det gikk fort denne gangen for det var forholdsvis lite trafikk på veien.

Da vi kom dit holdt barna på å sparke fotball med de andre, som var rukket opp før oss, da vi ble forsinket på grunn av lapping av dekket.

Barna kom løpende for å hilse, som de bruker å gjøre. Det er for tiden 18 barn på gården, i alderen 7-16 år.

Vi brukte ettermiddagen til å leike med barna – noe de var godt fornøyd med. Og før vi reíste, samlet vi oss inne til et par litt roligere leiker, noen sanger og bønn. Og vi lovte at vi skulle komme igjen snart – så torsdag 28.juni, bare et par dager før vi reíste til Norge, tok vi igjen turen over fjellene og til La Vega. Barna hadde ferie, og vi kunne tilbringe flere timer med de.

Da vi kom til gården holdt de på å stelle i stand et lekestativ med huske - noe som var populært å prøve, både for den ene og den andre. De hadde satt sammen noen høytalere de hadde på gården, og musikken kunne høres på hele området. Noen av jentene satt også bare å pratet, så jeg satt meg ned med dem – mens Eduardo lekte med de andre.

Så var det tid for andakt – og denne dagen var det Eduardo som skulle få lov å dele noe. Men før han fikk slippe til, sang vi noen sanger. Sergio og Daniel (fra lovsangsteamet) ledet an på gitar, og barna hang seg på med klapping og sang.

Da det var tid for andakt snakket Eduardo om hvor verdifulle vi mennesker er – og at vi selv også må forstå og tro på det! Barna fulgte nøye med, og for å understreke det han ville si – demonstrerte han det med en lek der barna skulle sette verdi på ulike ting.

Og til avslutning ønsket en av de minste barna å be, noe som er veldig fint å være med på.

Da tiden for andakt var ferdig, var det tid for premieutdeling for leikene som ble arrangert forrige gang vi var der. Noe som alltid er populært! Og selv om det var et lag som hadde vunnet – var der premie til alle.

Da vi skulle reise til Norge, 30 juni, hadde vi en litt annerledes reiserute – med endel venting. Men det var igrunn ganske greit. Jeg har aldri opplevd det før, å ha 5 timer på en flyplass, men man hadde tid til å se seg litt om – og ikke bare løpe. Reiseruta til Kristiansand, gikk via Lima i Peru og Amsterdam. Flyplassen i Lima var overraskende fin, og vi hadde god tid til å gå å se oss rundt, spise litt og bli kjent på flyplassen. Vi reíste 13:30 (lokal tid) fra Bogota, Colombia den 30.juni – og var fremme på Kjevik i Kristiansand kl. 22.10 (lokal tid) den 1.juli, etter to mellomlandinger på 3 timer i Lima og 5 timer i Amsterdam.

I Norge fikk vi en fin ferie med bl.a. bryllupsfeiring, gode dager på hytta med venner og familia, møter på Vegårtun, tur til Kragerø/Jomfruland, bowling med søstrene og diverse byturer. Eduardo fikk også være med sin svigerfar i båten for å fiske (fikk ein fisk), å kløyve ved og å klippe plen – både hjemme og på hytta. Noe han koste seg veldig med!

Og så 24.juli på kvelden var vi tilbake i Bogota, og jobben startet dagen etterpå.

Lørdag 28.juli var det klart for første regionale ungdomsmøtet etter at vi kom til Colombia i februar. Dette ble holdt sør i byen, i barnekirka  som har tilknytning til Esperanza-prosjektet (SFO-ordningen), og vi var rundt 30 ungdommer samlet. Det er en god gjeng med tanke på erfaringen lederne har hatt den siste tiden.

Vi hadde lovsang med et teamet fra en menighet som heter La Espanola. Dette er menigheten Solangy (lederen for det regionalet ungdomsarbeidet) kommer fra. Så ble det holdt en andakt av Jaime. Jaime kommer fra en menighet i Ipiales – som er en by på grensa til Ecuador. Han skal være i Bogota ei stund, og vil i den tiden hjelpe til i menigheter, og i ungdomsarbeidet.

Mauricio (ungdomsleder i Fontibon) hadde en lek der vi skulle se at vi alle hadde noe ulikt, at vi ikke var like – men uansett så har vi noe felles, og det er at vi som kristne har Gud. Så selv om vi er aldri så ulike – så er det i alle fall en ting vi har til felles. Til slutt i møtet delte vi oss i ulike grupper, og bad for hverandre.

Etter at møtet var avsluttet var det salg av brus og empanada, fra den nye kafe-kroken i barnekirka, “Café Kids”. Og før vi gikk fikk vi med oss hvert vårt lille minne, som Gloria, en av pastorene i barnekirka, hadde laget.

Dette er endel av hva vi egentlig har gjort denne siste tiden. Og nå venter vi på Marte og Christer, som i slutten av august blir mine nye kollegaer. Vi gleder oss!