Gratulerer med dagen, lillesøster!

Mamma, Kjersti, Astrid og Pappa

Da var det mistesøsters tur, og jeg var i Colombia. 

På søndag (20.mai) konfirmerte nemlig Kjersti seg, 

og tross avstanden fikk vi være med på litt av feiringen - men via skype!

Det ble ikke mye koldtbord og kaker på oss, 

noe jeg tror de som var på feiring hadde mulighet til å få mer enn nok av.

Men vi fikk hilst på konfirmanten og sett ho med den ferske bunaden som mamma har sydd til ho!

Vi fikk også hilst på flere fra familien som var der, det var koselig!

For Eduardo var dette noe nytt, for i Colombia feirer de nemlig ikke konfirmasjon.

Eller jo, de feirer konfirmasjon, men det er kun de katolske som gjør det.

Så jeg har mange ganger den siste tiden, som vi har snakket om at Kjersti skulle konfirmere seg, måttet forklare hva konfirmasjon i Norge er.

Gratulerer med dagen som var, lillesøster!

Veldig fin var du!

17-mai feiring i Colombia

"Takk Gud for Norge"

Forrige søndag, 13.mai, var vi spesiellt invitert til barnekirka som ligger sør i byen, altså i noen av strøkene med minst ressurser i byen. De skulle nemlig feire den norske dagen, altså 17.mai. 

Gudstjenesten begynte som vanlig med lovsang, bønn og andakt. Og så var det tid for markering av Norge. Da gikk barna inn med det norske og det colombianske flagget, mens den norske nasjonalsangen ble spilt. Og da de stod fremme ble den colombianske nasjonalsangen spilt. 

Så ble det vist bilder og film fra Norge, og barna var veldig interessert. Og et klipp de hadde med norske dyr, deriblant elg, ville de veldig gjerne se om igjen. Og mot slutten av møtet hadde de forberedt noe å bite i, som kona til pastor Alexis hadde lært av de norske som har vært i Colombia. Hun hadde lært av speiderne å varme banan med sjokolade i på bål - men her ble de varmet i microbølgeovn.

På søndagene lager de også middag til de som bor i nabolaget, som de kan komme og kjøpe rimelig. Så da ble vi invitert på lunsj også. Der ble det servert ajiaco, som er den typiske matretten fra regionen her. Det er suppe med poteter, kylling og mais, og ris servert ved siden av.

Det var en veldig koselig dag! Og et godt alternativ til norsk 17.mai-feiring.

Her har de laget en plakat med de menighetene de har hørt om i Norge,

måtte ha litt hjelp av "Esteban" for å uttale navnene.

Pastor Alexis Jimenez, tidligere co-pastor i Fontibon

Gloria Alzate,
leder for Stifelsen Esperanza (en slags SFO-ordning)

Maria Eugenia,

kona til Pastor Alexis og med i arbeidsgruppa i barnekirka og i Stiftelsen Esperanza

Her sammen med dattera - Sofi



Gratulerer med dagen!

Da var det på nytt 17 mai, og denne gangen har jeg ikke noen eksamen rett rundt hjørnet, men jeg skal heller ikke i år være med på noen tradisjonell 17.mai feiring. Jeg er jo i Colombia, og dette er en vanlig arbeidsdag her. Men, på kvelden er vi bedt på en markering på det norske konsulatet her i byen. Det har jeg aldri vært med på tidligere, så det blir spennende :)

Ellers så vil jeg gratulere alle med dagen!
Må dere ha en flott feiring i Norge!

(På søndag var vi invitert til 17.mai-feiring i barnekirka, og det var en koselig dag. Kommer snart et innlegg om dette, med bilder)

Velkommen til Familien Perea Valle

Slik som dette bor altså vi her i Colombia, det er en duplex (to-etg. leilighet) i et rolig strøk :) 

Har skrevet litt mer om området vi bor i i et tidligere innlegg, og her kommer fler bilder.

2.etg:

Hovedsoverommet, med eget bad:

Gjesterom nr.1 

(brukes som "kontor" når vi ikke har besøk):

Gang og gjesterom nr.2 

(som Eduardo bruker til sine "duppeditter" når vi ikke har besøk):

Gjestebad i 2.etg, med dusj: 

Trappa ned:

1.etg:

Inngangsparti:

Dør fra inngangsparti til kjøkken:

Trapp opp fra inngangsparti (dør til toalett til venstre):

Toalett i 1.etg:

Stue/Spisestue:

Kjøkken:

Kjøkken/vaskerom:

Vaskerom, hvor taket kan åpnes for a slippe inn sol:

Når nettene blir lange, og kulda setter inn...

Eller forresten, nettene blir heldigvis ikke noe lenger. Men kulda, den setter inn!

Nå er vinteren kommet til Bogota, og selv for en nordmann kan det bli kaldt. Men, vinter i Bogota betyr (kan jeg si heldigvis?) ikke det samme som i Norge. Her er det regn, regn og atter regn. Vinteren i Norge med snø er fin - men jeg kan ikke se for meg hvordan en vinter med snø i Bogota hadde blitt. Om de har problemer med å få unna snøen i Kristiansand - hvordan ville det vært i Bogota, en høyslette på 2600 moh omringet av fjell, Andesfjellene.

Men som sagt, nettene blir ikke lange nei. I Bogota er vi nemlig rett i nærheten av ekvator, noe som betyr at sola står opp og går ned til samme tid, hver dag, hele året. Vi får jo ikke de lange kveldene som er i Norge om sommeren, men heller ikke den mørke tida som er om vinteren.

Før jeg reiste fra Norge spurte bestemor om jeg trang ullsokker, litt usikker var jeg - men tenkte tilbake og visste fra tidligere at flisegulv er kaldt når det ikke finnes noen form for oppvarming av huset. Jeg takket ja, og fikk med meg ullsokker som bestemor strikka til meg. De ullsokkene ligger ikke mye stille i skapet om dagene, de blir flittig brukt  når vi er hjemme :)

Ny adresse; Modelia

Siden jeg kom hit har jeg bodd med familien til Eduardo, men forrige uke fikk jeg nøkler til ny leilighet - og flyttelasset gikk til en bydel som heter Modelia. Det er samme bydelen som Svein bor i, og ikke langt å gå til ham. Alt er enda ikke på plass, men det er godt å begynne å komme litt i orden. Området hvor leiligheten ligger er et ganske rolig område, her er masse barn som leker om ettermiddagen. Til tross for at det ligger rett ved en hovedvei, og ikke langt fra flyplassen, er det ikke mye støy vi hører her i leiligheten.
Legger ved noen bilder av området og stua i leiligheten.

Slik ser området ut fra gaten.

På bildet er inngangen til området med leiligheter der vi bor,

her er vakter døgnet rundt.

Og når det kommer besøk ringer de til leiligheten for å spør om de kan komme inn.

(litt annerledes enn på Vegårshei)

Området med leilighetene.

Vår leilighet er i første og andre etg. der det er et 2-tall på veggen.

Her er spisestua i leiligheten.

Fikk ikke til å laste opp flere bilder nå for internett er ikke helt stabilt,

men flere bilder kommer etterhvert.

 

3 uker i Colombia!

Ja, da har jeg allerede vært tre uker i Colombia. Tiden flyr, og det er alltid noe å gjøre om man vil.
Foreløpig har tiden stort sett gått til praktiske gjøremål som i dette landet kan ta ganske lang tid.
Men nå ser det ut som om flere ting begynner å falle på plass. Jeg er kommet litt igang med spanskundervisning og jobb nå, og ellers så har jeg prøvd å se litt til venner og kjente.
Da jeg hadde vært her ei uke fikk jeg bli med på årsmøte i FIPEC (altså Misjonsforbundet nasjonalt). Det skulle ikke være i Bogota, men i Medellin. Medellin er den nest største byen i Colombia. Den ligger 40 mil fra Bogota, men siden man må kjøre over fjellet (og ikke gjennom tuneller) tar denne reisen minst 8 timer. Medellin ligger også lavere enn Bogota, og det er derfor varmere der. Det var tre dager sammen med pastorene fra misjonsforbundsmenigheter i landet som gikk til møter, lovsang, fotball for noen, basseng for andre og gode samtaler. Svein har skrevet mer om denne samlingen på sin blogg om du vil lese her: http://esteban-svein.blogspot.com/2012/02/pastorsamling.html

Denne helgen var jeg et par dager i Fontibon. Det er menigheten som driver Jakobs hus, og hvor jeg jobbet når jeg bodde her for 4 år siden. På lørdagen var det øvelse med lovsangsteamet som jeg var med i tidligere. Etter øvelsen var det ungdomsmøte med flere ungdommer som var der for første gang.

Bilde: Lovsangsøvelse i Fontibon

På søndagen var det gudstjeneste. Salen var nesten tom da lovsangen begynte kl.10, men da talen begynte var det ikke så mange ledige plasser igjen. Det var koselig å treffe igjen venner.

Denne uka får jeg forhåpentligvis også leilighet, og kan flytte inn i den. Det er ikke så langt unna der Svein bor, og grei avstand både til kontoret og menigheten i Fontibon.