Tilbake i Colombia

Da er vi kommet trygt tilbake til Colombia, etter 3 fine ferieuker i Norge, og jeg ser at det er altfor lenge siden sist innlegg. Dermed er det ikke mer å gjøre med det enn å legge ut en ny oppdatering.

Det gikk i ett den siste tiden før ferien, og noe av det vi var med på vil jeg skrive om her.

Mandag 18.juni var det tid for avskjedsfest for vegårsheiingen, Svein Flaten, som har vært i Colombia flere år; 4 år denne perioden og 3 år fra tidligere. Noen ungdommer fra menighetene hadde satt sammen et band for anledningen – og spilte sanger for enhver smak.  Det ble holdt ulike leiker, noe å bite i – både salt og søtt og ikke minst en del med avskjeder. Det var mange som ville si noe til Svein, og det er tydelig at Svein betyr mye for mange her. Svein sa også noe selv, og blant annet at; “Det er ikke et “adjø” – men et “vi sees igjen”. Svein skal nemlig fortsette å komme litt til Colombia for oppfølging i den kommende tiden, da vi blir en veldig ung misjonærflokk igjen.

Og på en colombiansk tilstelning mangler skjelden dansing, og da kommer man ikke unna at det er spesiellt “jilt” å ta opp de norske for å danse.

Her er en liten smakebit fra kvelden:

Og torsdagen samme uka var vi en tur på flyplassen for å si hade til Svein, og der var det mange som møtte opp – både store og små!

Søndag 27.mai, etter gudstjeneste i Fontibon, reiste vi to fulle biler avgårde til gården i La Vega. Det er gården til Jakobs Hus, der alle barna er for tiden. Med i bilen hadde vi pakket masse leker som skulle gis bort og en  kjærlighet på pinne til hvert av barna.

Før vi kjørte ut av byen skulle vi bare fylle bensin og sjekke at det var nok luft i dekka osv.. Og der finner vi ut at det ene hjulet er punktert, og det måtte lappes på 5 steder. Så vi var enige om at det var godt vi sjekka det før vi reiste ut på landeveien. Da dette var lappet, satte vi kursen mot La Vega. Det er en reise på mellom 1 og 1 1/2 time. Det gikk fort denne gangen for det var forholdsvis lite trafikk på veien.

Da vi kom dit holdt barna på å sparke fotball med de andre, som var rukket opp før oss, da vi ble forsinket på grunn av lapping av dekket.

Barna kom løpende for å hilse, som de bruker å gjøre. Det er for tiden 18 barn på gården, i alderen 7-16 år.

Vi brukte ettermiddagen til å leike med barna – noe de var godt fornøyd med. Og før vi reíste, samlet vi oss inne til et par litt roligere leiker, noen sanger og bønn. Og vi lovte at vi skulle komme igjen snart – så torsdag 28.juni, bare et par dager før vi reíste til Norge, tok vi igjen turen over fjellene og til La Vega. Barna hadde ferie, og vi kunne tilbringe flere timer med de.

Da vi kom til gården holdt de på å stelle i stand et lekestativ med huske - noe som var populært å prøve, både for den ene og den andre. De hadde satt sammen noen høytalere de hadde på gården, og musikken kunne høres på hele området. Noen av jentene satt også bare å pratet, så jeg satt meg ned med dem – mens Eduardo lekte med de andre.

Så var det tid for andakt – og denne dagen var det Eduardo som skulle få lov å dele noe. Men før han fikk slippe til, sang vi noen sanger. Sergio og Daniel (fra lovsangsteamet) ledet an på gitar, og barna hang seg på med klapping og sang.

Da det var tid for andakt snakket Eduardo om hvor verdifulle vi mennesker er – og at vi selv også må forstå og tro på det! Barna fulgte nøye med, og for å understreke det han ville si – demonstrerte han det med en lek der barna skulle sette verdi på ulike ting.

Og til avslutning ønsket en av de minste barna å be, noe som er veldig fint å være med på.

Da tiden for andakt var ferdig, var det tid for premieutdeling for leikene som ble arrangert forrige gang vi var der. Noe som alltid er populært! Og selv om det var et lag som hadde vunnet – var der premie til alle.

Da vi skulle reise til Norge, 30 juni, hadde vi en litt annerledes reiserute – med endel venting. Men det var igrunn ganske greit. Jeg har aldri opplevd det før, å ha 5 timer på en flyplass, men man hadde tid til å se seg litt om – og ikke bare løpe. Reiseruta til Kristiansand, gikk via Lima i Peru og Amsterdam. Flyplassen i Lima var overraskende fin, og vi hadde god tid til å gå å se oss rundt, spise litt og bli kjent på flyplassen. Vi reíste 13:30 (lokal tid) fra Bogota, Colombia den 30.juni – og var fremme på Kjevik i Kristiansand kl. 22.10 (lokal tid) den 1.juli, etter to mellomlandinger på 3 timer i Lima og 5 timer i Amsterdam.

I Norge fikk vi en fin ferie med bl.a. bryllupsfeiring, gode dager på hytta med venner og familia, møter på Vegårtun, tur til Kragerø/Jomfruland, bowling med søstrene og diverse byturer. Eduardo fikk også være med sin svigerfar i båten for å fiske (fikk ein fisk), å kløyve ved og å klippe plen – både hjemme og på hytta. Noe han koste seg veldig med!

Og så 24.juli på kvelden var vi tilbake i Bogota, og jobben startet dagen etterpå.

Lørdag 28.juli var det klart for første regionale ungdomsmøtet etter at vi kom til Colombia i februar. Dette ble holdt sør i byen, i barnekirka  som har tilknytning til Esperanza-prosjektet (SFO-ordningen), og vi var rundt 30 ungdommer samlet. Det er en god gjeng med tanke på erfaringen lederne har hatt den siste tiden.

Vi hadde lovsang med et teamet fra en menighet som heter La Espanola. Dette er menigheten Solangy (lederen for det regionalet ungdomsarbeidet) kommer fra. Så ble det holdt en andakt av Jaime. Jaime kommer fra en menighet i Ipiales – som er en by på grensa til Ecuador. Han skal være i Bogota ei stund, og vil i den tiden hjelpe til i menigheter, og i ungdomsarbeidet.

Mauricio (ungdomsleder i Fontibon) hadde en lek der vi skulle se at vi alle hadde noe ulikt, at vi ikke var like – men uansett så har vi noe felles, og det er at vi som kristne har Gud. Så selv om vi er aldri så ulike – så er det i alle fall en ting vi har til felles. Til slutt i møtet delte vi oss i ulike grupper, og bad for hverandre.

Etter at møtet var avsluttet var det salg av brus og empanada, fra den nye kafe-kroken i barnekirka, “Café Kids”. Og før vi gikk fikk vi med oss hvert vårt lille minne, som Gloria, en av pastorene i barnekirka, hadde laget.

Dette er endel av hva vi egentlig har gjort denne siste tiden. Og nå venter vi på Marte og Christer, som i slutten av august blir mine nye kollegaer. Vi gleder oss!

Ungdomsarbeid i Colombia

Vi går i menigheten i Fontibon, og hver lørdag er det ungdomsmøte kl.19-21. Forrige lørdag var det igjen tid for ungdomsmøte, og Jose, en av lederne som har vært der siden 2008 holdt andakten. Han snakket om å lære å høre når Gud snakker til oss, at han har snakket til oss i lang tid gjennom bibelen, men at vi må lære oss å høre hva det er han vil si oss. Jose er også med som en av lederne i lovsangsteamet, hvor han synger.

Jose og Eduardo

Ungdomsarbeidet i Fontibon har hatt en periode med lite engasjement, men det arbeides hardt med å få det skikkelig igang igjen. Det er en forandring fra jeg bodde her i 2007/2008, for da var ungdomsarbeidet forholdsvis stort - og det ble arrangert mange ulike aktiviteter. Vi vil prøve å være med i dette arbeidet den tiden vi er her i Colombia.

De siste to månedene har vi også hatt god kontakt med Solangy, lederen for det regionale ungdomsarbeidet, og vi prøver å hjelpe til med å få igang et regionalt arbeid, som også har hatt en vanskelig periode de siste årene. Solangy har i en tid jobbet veldig alene, og vi ønsker å kunne være med å støtte henne mens vi er her. 

Solangy

13.mai hadde vi møte med lederne i de ulike menighetene i regionen, og vi var 10 ledere fra 4 menigheter samlet, i tillegg til den regionale presidenten for FIPEC (colombianske DNM, misjonsforbundet) og misjonær Svein Flaten. På dette møtet ble vi enige om noen fremtidige datoer for ledertrening og noen regionale samlinger. I tillegg ble alle engasjert i å lage en logo for regionen. Det finnes en nasjonal, men det er et ønske å også ha en regional. 

Så etter at Jose hadde delt andakten på lørdag, ble vi satt igang med å lage et forslag. Vi var 7 ungdommer på møtet, så vi satt oss sammen rundt et bord for å komme med ideer vi hadde. Det ble en kreativ kveld, med mange ideer og forslag, og vi kom til slutt frem til en felles logo. Denne skal presenteres på neste regionale ledermøte førstkommende søndag. 

Vær gjerne med å be for ungdomsarbeidet i Colombia.

Gratulerer med dagen, lillesøster!

Mamma, Kjersti, Astrid og Pappa

Da var det mistesøsters tur, og jeg var i Colombia. 

På søndag (20.mai) konfirmerte nemlig Kjersti seg, 

og tross avstanden fikk vi være med på litt av feiringen - men via skype!

Det ble ikke mye koldtbord og kaker på oss, 

noe jeg tror de som var på feiring hadde mulighet til å få mer enn nok av.

Men vi fikk hilst på konfirmanten og sett ho med den ferske bunaden som mamma har sydd til ho!

Vi fikk også hilst på flere fra familien som var der, det var koselig!

For Eduardo var dette noe nytt, for i Colombia feirer de nemlig ikke konfirmasjon.

Eller jo, de feirer konfirmasjon, men det er kun de katolske som gjør det.

Så jeg har mange ganger den siste tiden, som vi har snakket om at Kjersti skulle konfirmere seg, måttet forklare hva konfirmasjon i Norge er.

Gratulerer med dagen som var, lillesøster!

Veldig fin var du!

17-mai feiring i Colombia

"Takk Gud for Norge"

Forrige søndag, 13.mai, var vi spesiellt invitert til barnekirka som ligger sør i byen, altså i noen av strøkene med minst ressurser i byen. De skulle nemlig feire den norske dagen, altså 17.mai. 

Gudstjenesten begynte som vanlig med lovsang, bønn og andakt. Og så var det tid for markering av Norge. Da gikk barna inn med det norske og det colombianske flagget, mens den norske nasjonalsangen ble spilt. Og da de stod fremme ble den colombianske nasjonalsangen spilt. 

Så ble det vist bilder og film fra Norge, og barna var veldig interessert. Og et klipp de hadde med norske dyr, deriblant elg, ville de veldig gjerne se om igjen. Og mot slutten av møtet hadde de forberedt noe å bite i, som kona til pastor Alexis hadde lært av de norske som har vært i Colombia. Hun hadde lært av speiderne å varme banan med sjokolade i på bål - men her ble de varmet i microbølgeovn.

På søndagene lager de også middag til de som bor i nabolaget, som de kan komme og kjøpe rimelig. Så da ble vi invitert på lunsj også. Der ble det servert ajiaco, som er den typiske matretten fra regionen her. Det er suppe med poteter, kylling og mais, og ris servert ved siden av.

Det var en veldig koselig dag! Og et godt alternativ til norsk 17.mai-feiring.

Her har de laget en plakat med de menighetene de har hørt om i Norge,

måtte ha litt hjelp av "Esteban" for å uttale navnene.

Pastor Alexis Jimenez, tidligere co-pastor i Fontibon

Gloria Alzate,
leder for Stifelsen Esperanza (en slags SFO-ordning)

Maria Eugenia,

kona til Pastor Alexis og med i arbeidsgruppa i barnekirka og i Stiftelsen Esperanza

Her sammen med dattera - Sofi



Gratulerer med dagen!

Da var det på nytt 17 mai, og denne gangen har jeg ikke noen eksamen rett rundt hjørnet, men jeg skal heller ikke i år være med på noen tradisjonell 17.mai feiring. Jeg er jo i Colombia, og dette er en vanlig arbeidsdag her. Men, på kvelden er vi bedt på en markering på det norske konsulatet her i byen. Det har jeg aldri vært med på tidligere, så det blir spennende :)

Ellers så vil jeg gratulere alle med dagen!
Må dere ha en flott feiring i Norge!

(På søndag var vi invitert til 17.mai-feiring i barnekirka, og det var en koselig dag. Kommer snart et innlegg om dette, med bilder)